Analyse av FRP’s webside

Oppgave: analyse av en politisk webside
Siden jeg valgte var Fremskrittspartiet(FRP). Jeg går gjennom fargebruk, oppsett av siden, navigering og brukervennlighet.

Design og oppsett

Man ser straks at siden er forsøkt gjort så enkel og ryddig som mulig. Både med farger og layout. Det har også blidt spart på fancy flash menyer og funksjoner. Det er kun et animert bilde(GIF) på fremsida. Dette førere til at den ser rolig ut å ikke virker så kaotisk som enkelte sider kan gjøre med for mange animasjoner på et skjermbilde. De bildene som er på fremsida er i hovedsak ”Headshots”(bilder i id-kort format). Siden kan virkes som forsøkt strippet for bilder for uten et fåtall annonser i den høyre margen som er laget som bilder. Man kan også legge merke til at mellomrom mellom banner, innhold, venstre og høyre meny er større en man er vant til fra andre sider.

Men på tross av dette så er det presset i overkant mye informasjon på hovedsiden, i likhet med landets store aviser.

Siden har et helt standard layout med banner, toppmeny, innholdsbeholder, venstre marg, høyre marg og kontaktinfo i bunnmargen. I banneren så ligger det søkefunksjon, noe som er en vanglig plass plassere søkefunksjonen. I tillegg så ligger det mulighet til å browse siden fra a til å. noe som kan være fint om det er noe spesielt en er ute etter, men ikke vet hva står under. De har også valgt å plassere en link til partiets historie i banneren. Når man følger denne linken så legger man merke til at det mangler side oppdeling. Med det mener jeg at alt blir presentert på en enkel side og ikke delt opp i side 1, side 2 og side 3 osv. Dette fører til at man scroller ned en uendelig lang side, som heller ikke har noen form for bokmerker.

Rett nedenfor banneren finner vi en toppbar. Her er det viktigste sakene til partiet plassert.
Vi kan med en gang lure på om at de andre politiske områder ikke er tatt hensyn til, men de finner vi nede i enn rullegardin meny i venstre marg. Midt i mellom de valgene i toppmenyen finner vi ”FRP-Kommunen ” som laster en ny side som aldri ser ut til å lastes ferdig(usikker om dette kan være browser relatert).

Til venstre så har vi en marg med to menyer, en rullemeny med de politiske sakene som ikke er tatt med i toppmenyen, og en link til FRP Tv. Det første som slår meg med å se på de to menyene er at den ene menyen er teksten svart mens den andre menyen består av rød tekst. Om dette er planlagt eller noe som er oversett er jeg ikke sikker på. Menyene er helt greie for uten at når man trykker på linken ”Fylkes- og lokallag” i hovedmenyen så utvider denne den andre menyen, noe som kan sies å være dårlig design.

I innholdsbeholderen ligger artikler kronologisk etter dato. De ligger som regel horisontalt men to av artiklene ligger side om side. Dette kan være et forsøk på å få siden til å ikke bli for endimensjonal og mer lett leselig. Det blir som nevnt tidligere mye scrolling til og med på fremsiden.

På øyre side har vi en marg som inneholder fire flagg som linker til en infoside på tysk, engelsk, fransk eller spansk. Annonser ligger også i denne margen i sammen med kalender og kommende arrangement. Det kan virke plagsomt på noen at dagens dato ikke er merket på kalenderen. Nedenfor dette så finner vi eldre nyheter om partiet og innlogging av brukere. Dette er noen man ikke ser uten å scrolle ned. Noe som kan virke frustrerende på faste brukere.

Helt i bunn finner vi den obligatoriske bunn margen med all mulig kontakt informasjon.

Farge og budskap

”Color as mode is entirely distinct from language as mode. Even though we regard mode as an abstract organization, it is the abstract organization of a specific material drawn into semiosis in a culture through practices of producing dyes in colours recognized as relevant and meaningful in that culture.” (Kress 2001) Dette sier oss at valget av farger på denne nettsiden ikke er tilfeldig, men valgt med tanke på hvordan partiet ønsker å stå frem.

Fargene som blir brukt er i hovedsak hvit og rød. Mer i bakgrunnen har vi sort og grå. Så vi kan se på hva desse fargetypene kan stå for å finne ut hva budskap denne siden ønsker å gi leseren. Rød kan stå for: varme, kjærlighet, sinne, fare, fart, styrke, mot, bestemthet og lengsel. Hvit kan stå for følgende: renhet, nyhet, fred, uskyld, enkelhet, sterilt og snø. Ut fra desse ordene så kan vi finne et budskap fra FRP eller få et inntrykk av hvordan de ønsker å bli oppfattet av leserne av nettsiden. Det vi kan ta forgitt at de negative ordene ikke er med i FRP’s ønskede image. Så da kan vi ta fra fargen rød at de ønsker å bli oppfattet som et kjærlig parti. Altså et parti som bryr seg om tilhengere og medlemer. Fargen rød står også for styrke og mot. Dette er nok hvordan partiet ønsker å stå frem. Når vi ser på fargen hvit så kan vi ta frem positive betydninger som renhet, nyhet, enkelhet og uskyld. Altså ønsker FRP å bli sett på som enkelt og rent parti. Dersom vi ser på slagordet til FRP: ”for folk flest” så kan vi jo si at de ønsker enkelhet er det folk fles ønsker.

Det som er svart på siden er for det meste teksten, dette har nok mer med leslighet enn et skjult budskap.Frgen grå er brukt på tekst og objekt som ligger bakgrunn og som ikke ønskes fremmhevet.

Konklusjon
For å konkludere med noe så må vi se på ting som var bra og ting som ikke var så bra med denne sida. Ting som var bra med FRP’s side var at det legges trykk på lettleslighet, og enkelhet. Lite animasjoner som forstyrrer leseren, å forhindrer han å se sidens budskap.

Menyvalget ”Nyheter” blir det samme som home eller hjem, dersom vi skal ha en tilbake til hovedsiden funksjon. Dette kunne vert lagt inn i banneren, noe som er svært vanlig kan sees på som en mangel med siden. En bra ting som mellomrom mellom elementer for å gjøre siden lettere å få oversikt over blir her overdrevet litt. Dermed blir siden mye mindre kompakt enn den kunne ha vert, og dette fører til mye scrolling.

Referanseliste
http://changingminds.org/disciplines/communication/color_effect.htm

Kress, Gunter. Van Leeuwen, Theo. Multimodal Discourse. The Modes and Media of Contemporary Communication. (2001) Oxford University Press. New York